Er legemiddelindustrien en skitten bransje?

Mektige legemiddelselskaper jukser med forskningen og lyver om livsfarlige bivirkninger, mener den britiske professoren David Healy.
Den walisiske professoren har i mange år engasjert seg i bivirkningsproblematikken rundt SSRI- medikamenter, også kalt «Lykkepiller».

Healy har gjennomført sine egne studier av blant annet Prozac og Seroxat, og kom til helt andre funn enn det legemiddelselskapene rapporterte om i sin forskningsdokumentasjon. Bivirkningene Healy synes er mest tankevekkende, er de som gir personlighetsforandringer. Ved siden av å gjøre mennesker suicidale og selvskadende, kan medikamentene gi aggresjon, forvirring, promiskiøsitet og risikosøkende adferd som kan være til fare både for pasienten og andre.

Legemiddelselskapene har holdt tilbake viktig informasjon om mulige bivirkninger, og beskyldes også for ren juks, som å endre på datamaterialet slik at resultatet blir bedre. Legemiddelindustrien vil ikke uten videre erkjenne forskningsjuks.
Dette er mer, eller aller helst mindre, dokumenterte beskyldninger som legemiddelindustrien fra tid til annen utsettes for, sier kommunikasjonsrådgiver Margrethe Lied ved Legemiddelindustriforeningen.
Det er en sannhet med modifikasjoner, om ikke direkte løgn. Gang på gang blir forskningsjuks fra legemiddelselskapene avslørt, og ikke så rent lite dokumentert.

I februar 2005 viste NRKs helsemagasin Puls at norske myndigheter i femten år har hatt informasjon om at lykkepillen Seroxat kan øke selvmordsfaren uten at de informerte brukerne av medisinen om dette da den kom på markedet. Tvert i mot – da Seroxat kom i salg i 1993 ble den markedsført med at bivirkningene var milde og forbigående. I sendingen uken etter, den 7. mars, fulgte de opp med å fortelle hvordan Seroxat ble Norges mest solgte medisin på rekordtid og sikret legemiddelindustrien milliardinnteker. Sakene involverte noen av de mest kjente skikkelsene i norsk psykiatri, og viste hvor tette båndene er mellom myndigheter, industri og det psykiatriske fagmiljø.

Har noen slengt et bein til vaktbikkja?
Det er vanskelig å ikke ty til konspirasjonsteorier når det gjelder bivirkninger av antidepressiva og helsemyndigheters fortielse av disse.
Ikke bare legemiddelindustrien tilbakeholder negativ informasjon, men også Statens Legemiddelverk(SLV); instansen som skal forvalte vår helse.

Da Puls begynte å rote i Seroxatsaken høsten 2003, fant de at medikamentet hadde blitt lansert i Norge med bare en brøkdel av bivirkningsinformasjonen som fantes i andre land. Legemiddelverket, representert ved Steinar Madsen, ble konfrontert med dette. Hans svar var at Den gangen gjorde vi det på en måte […] Det var bra nok for sin tid.
«Vaktbikkja» SLV er stadig frampå når det gjelder bivirkninger av naturmidler og somatiske medisiner, men når det gjelder psykofarmaka er rutinene annerledes. Hva skyldes dette?

De de færreste vet, er at Seroxat først ikke ble godkjent for det norske markedet av to årsaker. Den ene var at randomiserte studier viste at Seroxat hadde alvorlige bivirkninger og i tillegg kunne øke risikoen for selvmordsadferd, den andre at medikamentet kun hadde en marginal effekt i forhold til placebo-medisin.
En av SLVs tidligere ansatte fikk endret på dette, da han som nyansatt i NovoNordisk (firmaet som primært lanserte Seroxat i Norge) skrev et brev til sine tidligere kollegaer og overbeviste dem om at medikamentet virket.

Puls kunne dokumentere at eksempelet fra Seroxat-saken ikke var et enkeltstående tilfelle, men en svært utbredt praksis. SLV-ansatte gikk til bedre betalte jobber, og industrien fikk verdifull kompetanse som kunne gjøre det enklere å få godkjent medisinene.

På kort tid ble Seroxat det mestselgende antidepressivet i Norge. Man fastholdt at medikamentet hadde milde og forbigående bivirkninger, og at det ikke var avhengighetsskapende. Norges fremste psykiatere med Nils Retterstøl og Ulrik Fredrik Malt i spissen ble engasjert for å fronte lanseringen av Seroxat. Psykiaterne stilte opp med navn og bilde i en markedsføringsbrosjyre som gikk til alle landets leger

Hvem vokter vaktbikkja?
Når både tilsynsmyndigheter og fagekspertisen opptrer uetisk og uforsvarlig, hvem skal sørge for at de blir stilt til ansvar?
Det mest nærliggende er å tenke at mediene tar den jobben. Det har de jo også gjort til en viss grad, men sakene blir ikke fulgt opp slik at det får konsekvens. Mediene slår opp en sak, får opp leser-/seertallene, lager litt rabalder, blir kjeftet på av Bjarte Stubhaug i Psykologforeningen, og så blir det stille til neste skandale om disse pillene dukker opp: Noen har dødd, noen har drept, noen har fått varige skader, men det er ingen David Healy som tar tak i saken her i Norge og sier at nå må vi finne ut hva disse pillene gjør med folk.

Det er så mange indikasjoner på at SSRI ikke bare skaper suicidale, selvskadende og syke folk, men også mordere og voldsforbrytere. Hvordan våger egentlig helsemyndighetene å se bort fra det faktum?

Reklamer

En kommentar om “Er legemiddelindustrien en skitten bransje?

  1. For det første, jeg tror ikke legene kommer til å redusere eller stanse antidepressiva for pasienter. Det er mest holdningsstyrt. Derfor har vi sving dørs pasienter. Det må pasienter gjøre selv. Og jeg ser Motkur sier at de ikke ønsker å underminere positive virkninger ved kjemisk behandling. Det finnes i dag ikke mulig å bevise at kjemisk behandling hjelper mot psykiske lidelser. Hjernen skaper psykiske problem, og den samme hjernen kan også reparere skaden igjen. Så enkelt er det. Og når medisiner skal testes, så er det alltid en gruppe som får «jukse» medisin for kontroll. Det er placebo gruppen kan vi kalle den. Det den gruppen måler er hjernens egen reparasjon egentlig, uten at deltagerne i gruppen vet det selvsagt. De tror de har fått pillen alle som testes, men egentlig har hjernen gjort jobben selv for placebo gruppen. De har fått jukse pille. Her i landet krever vel norsk lov at folk vet om de får medisin eller ikke. Det er hele feilen. De som mener de er blitt bedre, kan ikke bevise at det er medisinen som er grunnen. Det kan like godt være troen på at pillen de tror de får skal virke. De som mener seg bedre med medisin lyver ikke, men det kan ikke bevises likevel. Det er biologisk umulig når hjernen vet den får medisin. Da forventer hjernen bedring, og programerer seg selv til at den skal føle seg bedre. altså placebo. Slik er fakta.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s