Antidepressiva og den problematiske informasjonen

Dagbladet Magasinet hadde i går en artikkel om
legemiddelindustriens forskningsjuks. I den anledning kommer, ikke uventet, en motreaksjon fra Signe Dørheim Ho-Yen, som bekymrer seg for overskrifter av typen
«Tror du lykkepillen virker? – da må du kanskje tro om igjen».

Jeg anser artikler med negativ informasjon om antidepressiva som nødvendig, fordi fagekspertisen selv tilsynelatende ikke evner å se helheten eller gi adekvat informasjon om slike medikamenter.

Det overrasker meg at det skal være så vanskelig å si at disse medisinene virker med vekslende effekt. For noen virker de, for andre ikke. For noen byr de på alvorlige bivirkninger – ikke alltid reversible. Noen ganger byr de på alvorlige følgesykdommer og langvarig abstinensproblematikk, uten at dette blir grepet fatt i.

Noen ganger redder de liv, andre ganger kan de gjøre ting verre. Vi vet ikke hvorfor dette skjer.

Det er mulig Dørheim Ho-Yen har et poeng, men jeg mener det poenget er litt irrelevant i sakens anledning. Etter mitt syn burde fagekspertisen i større grad benytte slike anledninger til å betrygge dem som blir engstelige av
å lese negative ting om medisinen de tar. Dette fordrer at de tar bivirkninger og skader på alvor.

Noen må ta ansvar for pasienters sikkerhet. Dette ansvaret hviler på legemiddelindustrien såvel som fagekspertisen. Nyansert informasjon er nødvendig for at pasienter skal føle seg trygge på medisinen de tar. Det er
også nødvendig for at de skal ta reelle valg om medisiner eller ikke.

Til man har funnet ut hvem som har nytte av SSRI-medikamenter og hvem som står i fare for å bli skadet av dem, plikter fagekspertisen å ta denne type informasjon på alvor. Det er jo faktisk ikke slik at enten virker de, eller så virker de ikke. Gir de motsatt effekt, blir utfallet ganske fatalt for den det angår.

Noen ganger kan det synes som hele SSRI-problematikken (ja, jeg anser den økende bruken som problematisk) er et gigantisk sosialt eksperiment som utvikles hele tiden. Det er ingen tjent med.

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om disse medisinene, for eksempel hvorfor noen blir suicidale, voldelige eller impulsstyrte av dem.

Jeg savner informasjon om forskning som gjøres på bivirkninger og skader. Foregår det en slik type forskning? Har man målrettede tiltak for folk som blir skadet? Er man snart i ferd med å forstå hvilke mekanismer i menneskehjernen som avgjør hvem som trygt kan bruke antidepressiva og hvem som står i fare for å bli skadet av dem?

Reklamer

2 kommentarer om “Antidepressiva og den problematiske informasjonen

  1. At informasjonen er problematisk er det vi mennesker som gjør den, utfra forskjellige agendaer. Jeg fikk først bivirkningskader av TCA-medikamenter og så kom SSRI og sementerte de skadene. Jeg ba kun helsevesenet om samtaler for lettere angs ti 1982,men kravet til samtaler var medisiner den gang.Har 27 år på coctailer av TCA og deretter inntil 5 SSRiJ eg glemte piller over dager, og merket ingen forskjell. I dag har jeg mild kognitiv svikt som resultat.Noen trenger piller, jeg trang ikke.Jeg har OCD som jeg misstenker er skapt av pillene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s